Category Archives: Vannmerker

Vannmerker

Vannmerker oppstår når det ellers jevne papiret, dvs med lik mengde fiber fordelt over papirrammen, av ulike årsaker har områder av tynnere eller tykkere mengde papirmasse, eller en kombinasjon av tynne og tykke områder. Disse merkene kommer tilsyne når man holder papiret opp foran en lyskilde. Vannmerker kan oppstå ved en feiltakelse, som de fleste papirmakere opplever fra tid til annen, når dråper av vann drypper fra rammen ned på det nylagde papiret idet man fjerner den øverste rammen, blindrammen, fra rammen med duk. En annen type avtrykk som også er en slags vannmerker er avtrykket etter duken på papirrammen. Duken likner på en vev, hvor renningen kalles kjedelinjer og innslagene heter bunnlinjer. Når denne kontruksjonen kommer tilsyne i det ferdige arket som et avtrykk, blir det en form for vannmerke, et riflet ark. Papirhistorikere kan bruke dette mønsteret for å datere papiret, og finne ut hvilken papirmølle som har produsert papiret og når papiret er laget, ved å studere avstanden mellom kjedelinjene og bunnlinjene.

vannmerke3

Det ekte vannmerket antar man ble oppfunnet ved en feiltakelse i den italienske byen Fabriano. Det var her oppfinnelsen av papiret ble introdusert til Europa, via araberne som bragte det med seg fra Kina. Det er mange myter knyttet til papirhistorien, både i Europa, i Midtøsten og i Kina. En av dem er hvordan vannmerket ble skapt for første gang ved at det i duken i papirrammen ved en feiltakelse stod en tråd opp, som dannet et særskilt avtrykk i papiret. Slik begynte den europeiske tradisjonen med bruk av vannmerker. Først, antar man, som et dekorativt innslag, og siden som et slags varemerke, et kvalitetsstempel. Årsaken til at vannmerket er en europeisk oppfinnelse er altså trolig at man i motsetning til kineserne og araberne brukte en duk av metalltråder, som gjorde det mulig å brodere et motiv på denne veven. Vannmerker kan anta ulike former, og det tidligst kjente vannmerket, fra Cremona i Italia, er bokstaven F, fra 1271. Andre mener at det eldste eksempelet er et gresk kors som befinner seg i Bologna, og stammer fra 1282. Utover disse antar vannmerker geometriske former, ulike symboler, initialer, mennesker, dyr, fabeldyr, planter osv. Middelalderens tankegang og personligheten til papirmakeren reflekteres i vannmerket. Vannmerkene ble etterhvert brukt som et varemerke for en papirmølle, og det ble etterhvert nedfelt i lover at det var forbudt å plagiere disse. Dette ble allikevel gjort i stor utstrekning. Mange papirmøller brukte hollandske vannmerker til sin papirproduksjon, da disse hadde lange tradisjoner og grunnet gunstige vannforhold for papirmakeri, var hollandske møller kjent for god kvalitet. Ved å kopiere de hollandske møllenes vannmerker, kunne en gi seg ut for å lage det beste kvalitetspapiret. Dette var foreksempel vanlig på de norske papirmøllene, blant annet på Bentse Brug. Riksarkivet har flere slike eksempler i sin papirsamling.

vannmerke2

Ennå idag brukes vannmerker for å sikre autensitet. Papirfabrikken i Fabriano produserer Euro-sedlene, med sofistikert bruk av vannmerker for å sikre autensiteten til seddelen. Sedlene er laget av 100% bomull, og i tillegg til vannmerke støpes det inn sikkerhetstråd, sikkerhetsfibre, fluoriscerende partikler og det benyttes pigmenter, silketrykk og hologram.

Systematisk samling, klassifikasjon og analyse av vannmerker kan brukes for å datere dokumenter som ellers ikke er datert. I tillegg gir det informasjon om papirhistorien. Utfra vannmerket kan man vite hvor papiret er laget, men også hvordan det har spredt seg og dermed gi kunnskap om papirdistribusjon, papirhandel og andre økonomiske spørsmål.

Det er hittil gjort to store klassifikasjonsarbeider av vannmerker. Det ene av Gerhard Piccard (1909 – 1989), ved Landesarchiv Baden-Württemberg. Her har man i tillegg til en stor publikasjon, i den senere tid digitalisert hans arbeid og dermed gjort en enorm samling vannmerker tilgjengelig på nett:

Piccard-online

Charles Moïse Briquet (1839 – 1918) fra Sveits samlet en mengde vannmerker i en større samling i 1907, som man arbeider med å digitalisere og gjøre tilgjengelig på nett i Briquet Online:

Briquet-online

vannmerker

kilder:

Chiara Medioli, ed.: Rags, Rabbit Skins and Invisible Watermarks – 750 Years of Papermaking in Fabriano

The Bernstein Project: Bull’s Head and Mermaid – The History of Paper and Watermarks from the Middle Ages to the Modern Period, Landesarchiv Baden-Württemberg, 2009

Intervju med Kristin Ramsholt, Papirkonservator ved Riksarkivet