Category Archives: Arkivteori

Arkiv som metafor

Riksarkivet er en institusjon hvor offentlige etaters dokumenter oppbevares når disse dokumentene ikke lenger er i daglig bruk. Er det mer å si om arkiv enn dette?

‘Arkiv’ har to konsitusjoner: på den ene siden er arkiv ikke mer mystisk enn et sted, en bygning – rom hvor dokumenter oppbevares, og i enkelte tilfeller hentes fram igjen. En institusjon hvor mennesker arbeider. På den annen side er ‘arkiv’ et konsept som en rekke tenkere og kunstnere har utvidet til det ytterste.

Ulike former for medieforskning som tar utgangspunkt i arkivet, florerer. Vilém Flussers nærmest poetiske biologiske mediefilosofi, mediearkeologi inspirert av Foucault, med hovedvekt på mediers opprinnelse. Foucault selv som anser arkivet som forutsetningen for vår tenkning, vår kunnskap. Mediekulturstudier om hvordan mediene påvirker oss og hva de gjør med oss. Den noe søkte artikkelen «Arkivfeber» av Derrida hvor han gjennomgår arkivtermer etymologisk. Og Siegfried Zielinskis Variantologi som ytterligere skal åpne opp og utdype medieeksperters forskning. For å nevne noen få – i korte trekk. Så billedkunstnere – som meg selv. Hvorfor denne interessen for arkiv? Hvordan kan noe som igrunnen i sitt vesen er det ytterste av Statsforvaltningens byråkrati, fange interesse?

Arkivet er et eksempel på kompleksitet: hvert enkelt dokument er en bitte liten del. Om man stilte alle disse enkeltdelene fra Riksarkivets magasiner, etter hverandre, ville de strekke seg fra Kringsjå til Fredrikstad. Kompleksitet kan ofte føres tilbake til enkle deler – det er helheten og mengden av enkeltdelene som framstår som komplekst. Arkivets kompleksitet gjør at det framstår som en organisme – en levende organisme som vokser, gror, spiser, sover, våkner. Å lese medieteori som tar utgangspunkt i ‘arkiv’, kan overvelde like mye som arkivet selv i sin uendelighet av emner, problemstillinger, vinklinger. Derfor kan det i noen tilfeller være fint og enkelt å fokusere på materialene i arkivet. Hendene som har formet tegnene og papirene, framfor hodene. Arkivets materialitet. Arkivets taktilitet. Arkivdokumentenes estetikk – og lukten av deres forråtnelsesprosess nede i fjellmagasinene.

Arkivmetafor

Arkivet inneholder eksempler på skriveteknologiens utvikling, fra pergamentet via papiret – til elektroniske arkiver. Arkivet inneholder eksempler på hvordan vi har lagret vår kunnskap, hvordan vi skrev, hvordan vi tenkte – i middelalderen, i opplysningstiden – fram til våre dager. En mulig årsak til en fornyet interesse omkring arkiv er den medieomveltningen vi er vitne til – arkivene går fra å ha vært papirbaserte til å bli elektroniske. Under medierevolusjonen 1800 / 1900 var det en trend i å skulle bevare eller næmest fryse verden. Paul Otlet skulle samle all kunnskap i sitt Mundaneum, Albert Kahn skulle avfotografere hele jordkloden i sitt fotoarkiv og samle alle verdens hager på sin eiendom. Walter Benjamin skulle preservere livet i 1900-tallets Paris gjennom sitt Passagenwerk.

Idag lever vi i en overflod av informasjon. For framtidens historikere vil det være en stor utfordring å forske i Statens korrespondanser da epost-mengden som sendes inn og ut av departementene er på billion-nivå i året. Vi kommuniserer raskere enn tidligere. Svar skal sendes iløpet av minutter – det er liten tid til å tenke seg om. Kommunikasjonskanalene er mange: eposter og sosiale medier bør sjekkes jevnlig, nyheter slås opp i en evig strøm – kun avbrutt av ekstreme begivenheter hvor nyhetskanalene sender uavbrutt i dagevis om samme sak. Som Carsten Thau skriver: «Livsfølelsen hos det moderne menneske imprægneres i vid udstrækning af forløbet af ensartede, identiske tidsintervaller, der tjener teknisk højtudviklede organisatoriske formål i trafik, kommunikation, overhovedet præstationer inden for en art teknisk formidlet, universel hypertid, der trods sin dynamik ikke har nogen bestemt retning. Men samtidigt, som en har konstateret, tilfører mange mennesker en permanent følelse af at skulle nå et tog.»*

Arkivene er langsomme og tålmodige. I motsetning til bibliotekene som er preget av en trend i å skulle bryte mot stillhetsprinsippet og heller reflektere det moderne samfunn med støy og hurtighet for å virke tiltrekkende på samtidens ungdom – så har arkivene opprettholdt roen, stillheten, freden. Lesesalen på Riksarkivet har noe kontemplativt over seg. I et dynamisk samfunn med krav om raske avgjørelser og kontinuerlig oppdateringer – kan de endeløse arkivmagasinene stå som faste og konstante monumenter over fortiden, med sine pergamenter skrevet med Karolingiske minuskler, eller den gotisk håndskriften kalligrafert på klutepapirer med vannmerker og riller som ligger tett i tett, som spor etter datidens langsomme papirmakerprosess.

* Carsten Thau “Arkitekturen som tidsmaskine”, 2010, side 14

Kilder:
Carsten Thau: “Arkitekturen som tidsmaskine”, Danmark, 2010
Wolfgang Ernst: “Digital Memory and the Archive”, University of Minnesota, 2013
Knut Ebeling / Stephan Günzel: «Archivologie – Theorien des Archivs in Wissenschaft, Medien und Künsten”, Berlin, 2009
Paula Amad: “Counter – Archive – Film, the Everyday, and Albert Kahn’s Archives de la Planète”, New York, 2010
Walter Benjamin: “The Arcades Project”, 2004
Vilém Flusser, Louis Bec: “Vampyroteuthis Infernalis”, Göttingen, 2002

Variantology

Vilém Flusser Archive

Flusser Studies

Albert Kahn

Mundaneum