Category Archives: Khipu

Khipu

Jeg antar at den som på en eller annen måte har arbeidet med tråder, enten med knuter, fletter eller løkker – eller spunnet trådene – har tenkt at det kunne være mulig å formidle informasjon gjennom trådene: istedetfor å bruke penn og papir, skulle man kunne skrive med tråder – og andre skulle kunne lese dem.

Mennesket har en tendens til å dikotomisere, å dele opp verden i motsetninger. Det kan synes som om det å tenke i kontraster, tenke enten/eller, er en innebygget funksjon i mennesket – uavhengig av kulturell bakgrunn.

Den som har arbeidet med en vev har en forståelse for hvilke uendelige muligheter av kombinasjoner som ligger i binære systemer. De to motsatte beskjedene tråd opp / tråd ned som man sender inn i veven gjennom å tråkke på trøene, gjør at tråden man vever inn i renningen beveger seg enten over eller under renningstrådene. Det å veve kan oppleves som å skrive informasjon idet innslagstråden fyker fram og tilbake mellom et intrikat skille. Ordet ‘vev’ gir en mengde assosiasjoner til noe som er komplekst, flettet sammen av enkle elementer til en kompleks helhet. Eller til ‘nettverk’ – en uoverskuelig helhet holdt sammen av tråder bundet sammen på kryss og tvers – basert kun på to motsatser: tråd opp, tråd ned. Og veven, tekstilen, tråden har gjennom alle tider blitt brukt som et bilde på fortellinger og tekster.

kozovev

Nå har vi fått en avansert skrivemaskin / kalkulator som nettopp baserer seg på et binært system. Alle sekvenser i en datamaskin er satt sammen av rekker av 0 og 1, for eksempel er en 8 bit sekvens i ASCII en rekke kombinasjoner av 0 og 1, 8 i antall. I tillegg regner maskinen gjennom mønstre av de elektroniske signalene av/på.

Dette gir klare assosiasjoner til veven. Men når vi arbeider med en datamaskin, så arbeider vi med programmer som igjen oversetter til maskinspråk – en uendelig mengde kombinasjoner av 0 og 1. Det ville være umulig for oss å kommunisere direkte med maskinen på dens maskinspråk, vi ser ikke umiddelbart noen mening i en mengde av ettall og nuller, eller av og på. Vi er avhengig av et program som kan tolke maskinens språk for oss, og som gjør at vi kan skrive på en datamaskin i et for oss meningsfullt språk.

Hva er skrift? Hva kan forstås som skrift? Kan man skrive binært? Kan man skrive narrativt med numre? Kan man skrive taktilt? Khipu, betyr på Quechua «knute» og er benevnelsen på en form for et arkiv, en form for informasjon skrevet i form av spunnede tråder med ulike typer knuter. Trådene er festet til en primærtråd. En mengde ulike tråder, med ulike knuter knyttet til primærtråden, gir en tredimensjonal tekstil konstruksjon basert på et binært system.

Khipu er et slags tekstilt, knutebasert arkiv brukt av Inkaene fra 1400-tallet fram til portugiserne koloniserte Peru i 1532. Da ble Khipu forbudt og i dag er det ingen som vet med sikkerhet hvilken informasjon som ligger i knutene. Man antar at det er en form for skrift hvor en Khipukamayaq, den som laget Khipuen, hele veien gjør ett av to valg: S eller Z tvinn på tråden og valget mellom å knyte over eller under primærtråden. I tillegg antar man at det ligger informasjon i avstanden mellom knutene, og hvilken av de tre ulike knutene som er valgt. Det er også mulig at valg av fiber og farge gir en bestemt type informasjon.

Vi vet ikke lenger nøyaktig hva slags informasjon som lå i knutene. På en måte har vi mistet programmet som kunne ha tolket knutene for oss.

Les mer om Khipu på khipukamayuq.fas.harvard.edu