Arkitektur

Ordet “arkitektur” er sammensatt av det greske ordet “Arkhé” – makt, lov, regjering, og tékton – taktekker, tømrer, murer eller byggmester – som gir betydningen “overbyggmester”. Det greske ordet “Arkhé” betyr også “ur” – “opprinnelig”, som i prefikset i Arketyp. Betydningen “ur” av ordet “Arkhé” kan også bidra til å kaste lys over ordet ‘Arkitektur’: som tingenes innerste vesen. Som de grunnformer som danner våre boliger: de tredimensjonale grunnformene kjegle, kube, prisme, pyramide, kule, sirkel osv. Eller som Marc-Antoine (Abbe) Laugiers primitive hytte som han beskriver i “Essai sur l’architecture” (1753). Laugier forsøker med sin beskrivelse av en urhytte formet av fire trestammer, å finne tilbake til arkitekturens urhistorie *.

Arkitektur omfatter byggekunst, bygninger, monumenter, bylandskaper, interiører. Konstante miljøer som omgir oss. Tider endrer seg, tiden arbeider: bygninger som har stått i tiår eller hundrer av år gir en oss en opplevelse av kontinuitet. Noe står uforandret selvom samfunnet hele tida er i konstant endring.

* Carsten Thau «Arkitekturen som tidsmaskine», 2010, side 134

Leave a Reply